Keiseren
Gaustatoppen har vært et turistmål i mange hundre år. De aller fleste tindebestigerne som kom til Vestfjorddalen i tidligere tider trengte en fjellfører for å komme seg trygt opp på Gaustatoppen, og ikke minst ned igjen. Fjellfører ble en profesjon, og det var mange som tjente til livets opphold ved å bistå turistene i fjellheimen. Den i særklasse mest kjente av disse var Halvor Brynhildsen Kåse , etter hvert kalt ”Keiseren”. Kallenavnet fikk han under den dansk-tyske krigen, da han avtjente sin verneplikt i Danmark.
Keiseren begynte som fjellfører i 1871. På den tiden var det mange som konkurrerte om å følge turistene til toppen, men keiserens aldri sviktende humør, hjelpsomhet, opplivende snakk og evne til å få trøtte turistføtter over steinete stier overvant alle de andre, og etter hvert ble han enehersker. Etterspørselen etter han var så stor at turister ofte ventet i flere dager for å få keiseren til fører. Turene gikk sommer som vinter, keiseren gikk gjennom både fykende snøstorm og tett tåke, og hadde møter med bjørner flere ganger. På det meste besteg han Gaustatoppen opp til 135 ganger i en sesong, og flere ganger gikk han til blodet rant av føttene.
Med tiden underla han seg også fjellstrekningen fra Rjukan til Rauland. Han var nå blitt en av Norges mest berømte fjellførere, og medlem av Skien-Telemark Turistforening. Avisene sang hans pris i lange artikler, illustrert med fotografier.
I 1905 flyttet keiseren og familien til Mose, North Dakota i USA. Halvor var bosatt der frem til sin død i 1919. I Halvors gamle keiserdømme snakker turistforeningen nå om å sette opp et minnesmerke over keiseren. Det er fortjent, ikke bare fordi han var en av bygdas aller mest fargerike personligheter, men også fordi han representerte en periode i bygdas utvikling som er forsvunnet inn i historiebøkene.
Hentet fra Helge Songe (2006). Gaustatoppen. Fagerstrand: Fagerstrand SP.