Tinn Museum og Sterke-Hans
Ved østveggen på Administrasjonsbygningen ligger det en stein med denne innskriften:
”Denne steinen er lyft av konfirmant
Hans Tveito (STERKE-HANS)
F 1818 – Død i USA 1870”
Hans Torgrimson Tveito vokste opp på garden Berge som ligger høyt oppe i lia vest for Maristigen. Han tok etternavnet etter faren, Torgrim Tveito, som var fra Tveito i Vestfjorddalen. Hans var bare to år gammel da faren hans døde. Da han ble voksen, kom han til å bo mest på Tveito. Gården lå i den østre enden av Rjukan.
Allerede som ung mann viste Hans Tveito kreftene sine, og folk i Vestfjorddalen forstod at han kom til å bli mer enn vanlig sterk. Derfor fikk han navnet Sterke-Hans. Han var ikke særlig høy, men brei og velbygd. Visstnok var han ikke noen hardhaus i vanlig gårdsarbeid. Han var doven av seg og ble fort trøtt, er det fortalt.
Det året han ”gikk for presten” rusla han en dag sammen med de andre konfirmantene gjennom furumoen på Miland. Like ved vegkanten lå en stor stein, og den slo Hans armene rundt og løftet opp i knehøyde. Folk på Miland tok vare på steinen og på minnet om steinløftet. Det er denne steinen som nå ligger her på Tinn Museum, plassert her i 1961.
Det finnes mange fortellinger om Sterke-Hans, og alle handler om hvordan han på forskjellig slag viste styrken sin. Det kunne være ved å løfte dyr og gjenstander og ved å slåss med andre kjempekarer. En vårdag Hans drev og pløyde jordet på Tveito, kom noen turister gående. De stoppet og spurte: ”Kan du si oss hvor Hans Tveito bor?” Hans tok tak i håndtakene på plogen, løftet den opp og pekte med den som om det var en kjepp og sa: ”Han bur i dænæn stogo”.
En gang Sterke-Hans var på Kongsbergmarken (-markedet) hadde han med seg en liten fjording, og den ville han gjerne bytte bort i en større hest. Sterke-Hans løftet hesten sin i armene og bar den rundt i gatene som det var en kalv, og tilbød hestehandel. Dette var et underlig syn, og det vekket selvsagt stor oppsikt. Sagaen forteller ikke noe om det ble hestehandel eller ikke.
Sterke-Hans solgte Tveito i 1843 og utvandret til Amerika. Han kom til Muskego i Wisconsin, og der giftet han seg med Aslaug Jakobsdotter Einung fra Tinn. Det er fortalt at de ble viet i den første norske kirken i Muskego. Ekteparet bodde fremdeles i Muskego da det brøt ut kolera der i 1849, og Hans var med og grov graver og bar de døde til graven. Senere flyttet de til Spring Grove, Minnesota, og der ble alle de åtte barna deres født.
Hans Tveito ble ingen gammel mann. Han døde i 1870. Like etter flyttet Aslaug og alle barna til Lake Mills i Iowa der familien kjøpte land og drev farm. Aslaug levde til 1913.
Hans og Aslaug Tveito har mange etterkommere i USA. Nesten hver sommer er det besøk her på Tinn Museum av amerikanere som vil høre historiene om Sterke-Hans og se steinen som stamfaren deres løftet da han var ung mann i gamlelandet.