Gvepseborg i brann
1. november 1944 står for alltid som et av de aller mest dramatiske tidspunkt i Krossobanens historie. Oppe på tysk-okkuperte Gvepseborg var det et lager med bortimot 800 kilo dynamitt, knallperler og ammunisjon, og i et lite kontor rett ved siden av begynte det å brenne. Tyskerne var redde for at det hele skulle gå i lufta, og nektet derfor å være med å slukke brannen. Det ble spekulert i at det hele kunne være en sabotasjeaksjon, men det kom senere frem at brannen var en selvantennelse og at tyskerne selv hadde sølt med olje og bensin slik at ilden fikk usedvanlig gode vekstvilkår. Brannen spredte seg etter hvert til dynamitt- og våpenlageret, og granater eksploderte samtidig som gnister og splinter sto til alle kanter. Vinden i området sto rett mot Krossobanen, og snart var det også fyr i taket på vogn- og maskinhallen. Sett fra Rjukan var brannen et praktfullt, men uhyggelig skue. Gnistene sprutet som et gedigent fyrverkeri, og eksplosjonene kunne høres som dumpe drønn på avstand.
Tyskerne hadde også et ammunisjonslager i kjelleren på øvre stasjon. Hadde brannen nådd dit ville hele øvre stasjon blitt blåst til småbiter. Om vi hadde hatt Krossobanen i dag om så hadde skjedd kan vi bare spekulere i.
Krossobanen ble totalskadet i brannen. Hele det elektriske anlegget brant opp, festene til bærekablene smeltet, og kablene falt ned. Passasjervogna nede på Krosso fikk bare mindre skader.
Utrolig nok gikk ingen menneskeliv tapt i brannen.
Hentet fra Tom Nilsen og Helge Songe (2001). Krossobanen. Privat utgivelse.